Slik leser du en vitenskapelig artikkel: tretrinnsmetoden fra S. Keshavs «How to Read a Paper»

De fleste av oss leser en vitenskapelig artikkel slik vi leser en bok: fra første linje til siste. Det er langsomt, og det er den enkleste måten å miste hovedpoenget på. Metoden som virker, er å lese artikkelen tre ganger, hvert trinn med et annet mål. Det første trinnet tar fem til ti minutter og forteller deg om du skal fortsette; det andre tar opptil en time og gir deg innholdet; det tredje tar timer og er bare for artiklene du må kjenne i dybden. Den kommer fra et to siders notat, «How to Read a Paper» (2007), av S. Keshav, informatiker den gang ved University of Waterloo, og det er det mest nyttige en ny doktorgradsstudent kan lære om lesing.

Her er den på tre minutter, vist på et nettbrett (videoen er på engelsk). Teksten under har detaljene.

▶Se på YouTube · 2:42

De tre trinnene i én tabell

Trinn 1: oversikten

Det første trinnet er en rask skumlesing for å få en følelse av artikkelen, og det bør ta fem til ti minutter. Keshavs steg:

1. Les tittelen, sammendraget og innledningen nøye.
2. Les avsnitts- og underavsnittsoverskriftene, og ignorer alt annet.
3. Les konklusjonene.
4. Skum gjennom referansene, og kryss av dem du allerede har lest.

Ved slutten av det første trinnet bør du kunne svare på de fem C-ene:

• Category (kategori). Hva slags artikkel er dette? En måleartikkel, en analyse av et eksisterende system, en beskrivelse av en forskningsprototype?
• Context (kontekst). Hvilke andre artikler henger den sammen med? Hvilke teoretiske grunnlag ble brukt til å analysere problemet?
• Correctness (korrekthet). Virker antakelsene gyldige?
• Contributions (bidrag). Hva er artikkelens viktigste bidrag?
• Clarity (klarhet). Er artikkelen godt skrevet?

Så bestemmer du deg. Du kan velge å ikke lese videre, fordi artikkelen ikke interesserer deg, eller du ikke kan nok om feltet til å forstå den, eller forfatterne gjør ugyldige antakelser. De fleste artiklene du tar opp, bør ende her; det er poenget med trinnet, ikke en fiasko. Keshav legger til en lærdom for dem som skriver: de fleste fagfeller og lesere gjør nøyaktig ett trinn, så velg avsnittsoverskrifter som gir mening alene, og skriv et sammendrag som står på egne ben.

Trinn 2: innholdet

I det andre trinnet leser du artikkelen mer nøye, men ignorerer detaljer som bevis. Noter hovedpunktene, eller skriv kommentarer i margen, mens du leser. To ting får spesiell oppmerksomhet:

• Figurene, diagrammene og andre illustrasjoner. Vær spesielt oppmerksom på grafer. Er aksene riktig merket? Vises resultatene med feilstolper, slik at konklusjonene er statistisk signifikante? Belegget i en artikkel ligger for det meste i figurene, og de står sjelden ved siden av teksten som diskuterer dem, så det er her tiden går.
• Referansene. Marker de relevante uleste referansene for videre lesing. Slik lærer du mer om bakgrunnen for artikkelen, og det mater litteraturgjennomgangen nedenfor.

Dette trinnet tar opptil en time for en erfaren leser. Ved slutten bør du kunne gripe innholdet i artikkelen og oppsummere hovedbudskapet, med belegg, for noen andre. Det er riktig nivå av forståelse for en artikkel du er interessert i, men som ikke ligger innenfor ditt eget forskningsfelt.

Noen ganger forstår du ikke en artikkel ved slutten av det andre trinnet. Emnet kan være nytt for deg, forfatterne kan bruke et bevis eller en eksperimentell teknikk du ikke kjenner, eller artikkelen kan være dårlig skrevet. Keshav gir tre utveier: legg artikkelen til side og håp at du ikke trenger den; kom tilbake til den senere, etter å ha lest bakgrunnsmaterialet; eller hold ut og gå videre til det tredje trinnet.

Trinn 3: gjenskap artikkelen virtuelt

Det tredje trinnet er for en artikkel du må forstå fullt ut, som den som ligger nærmest avhandlingen din, eller en du fagfellevurderer. Nøkkelen er å forsøke å gjenskape den virtuelt: gjør de samme antakelsene som forfatterne, og gjenskap arbeidet. Ved å sammenligne gjenskapningen din med den faktiske artikkelen finner du ikke bare nyvinningene, men også de skjulte svakhetene og antakelsene. Trinnet krever stor oppmerksomhet på detaljer: utfordre hver antakelse i hvert utsagn, og tenk over hvordan du selv ville presentert hver idé. Den sammenligningen er også der ideer til fremtidig arbeid kommer fra, så noter dem underveis.

Det tar en nybegynner fire eller fem timer, og en erfaren leser omtrent en time. Til slutt bør du kunne rekonstruere hele strukturen i artikkelen fra hukommelsen, peke på de sterke og svake punktene, og peke på implisitte antakelser, manglende siteringer og mulige problemer med teknikkene.

Bruke de tre trinnene til en litteraturgjennomgang

Evnen til å lese artikler settes på prøve i en litteraturgjennomgang, der du leser titalls artikler, ofte i et felt som er nytt for deg. Keshav bruker trinnene til å velge dem:

1. Bruk en akademisk søkemotor og noen få velvalgte nøkkelord for å finne tre til fem nyere artikler på feltet. Gjør ett trinn på hver, og les deretter avsnittene deres om relatert arbeid. Er du heldig, er en av dem en oversiktsartikkel, og da er du ferdig; hvis ikke, går du videre.
2. Finn siteringene disse artiklene deler, og forfatternavnene som går igjen. De er feltets nøkkelartikler og nøkkelforskere. Last ned nøkkelartiklene og legg dem til side, og se deretter på nøkkelforskernes nyeste arbeid på nettsidene deres.
3. Finn ut hvor feltet publiserer: gå til nettsidene til de fremste konferansene eller tidsskriftene, se på de siste proceedings, og plukk ut det relaterte arbeidet av høy kvalitet.

Disse artiklene, sammen med dem du la til side, er den første versjonen av gjennomgangen din. Gjør to trinn gjennom dem, og når en av dem peker på en nøkkelartikkel du ikke fant, hent den og gjenta.

Der en leser bygd for artikler hjelper

Metoden virker med en utskrift og en blyant. På et nettbrett gjør noen få ting den raskere, og det er dem videoen viser:

• Trinn 1 er en skumlesing av overskrifter og sammendrag, som er langsomt på en tospaltet side du må panorere over. Lesemodus bryter om artikkelen til én spalte, slik at overskriftene står på linje og sammendraget kan leses med ett blikk.
• Trinn 2 lever i figurene og margene. Fest figuren ved siden av teksten og les videre; trykk på en sitering for å se referansen uten å miste stedet ditt; og markeringene og notatene dine går tilbake til Zotero- eller Mendeley-biblioteket ditt i stedet for å bli på én enhet.
• Trinn 3 er å skrive: sett ring rundt steget du tviler på, og skriv spørsmålet ved siden av, for hånd. Når du har skrevet ditt eget sammendrag, sammenlign det med et artikkelkort, som lister opp forskningsspørsmålet, metoden, dataene, funnene og de oppgitte begrensningene med en side til hver setning, og der du er uenig, åpner du siden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar hvert trinn?

Fem til ti minutter for det første trinnet, opptil en time for det andre, og fire eller fem timer for det tredje trinnet når metoden er ny for deg, fallende til omtrent en time med erfaring. Tallene er Keshavs.

Må jeg lese hver artikkel tre ganger?

Nei. Poenget med det første trinnet er å bestemme seg, og for de fleste artikler er avgjørelsen å stoppe. Et andre trinn er for artiklene du er interessert i; et tredje bare for dem du må kjenne i dybden, som dem som ligger nærmest din egen avhandling, eller en artikkel du fagfellevurderer.

Hva er de fem C-ene?

De fem spørsmålene du bør kunne svare på etter det første trinnet: Category (hva slags artikkel er dette?), Context (hvilke artikler og teoretiske grunnlag bygger den på?), Correctness (virker antakelsene gyldige?), Contributions (hva er de viktigste bidragene?) og Clarity (er den godt skrevet?).

Er tretrinnsmetoden bare for informatikk?

Keshav skrev den for informatikk og nettverk, der den har blitt gitt videre til nye doktorgradsstudenter i nesten tjue år, men ingenting i den er spesifikt for feltet. Strukturen i en vitenskapelig artikkel er den samme andre steder: sammendrag, innledning, metode, resultater, diskusjon, referanser. Bare spørsmålet om hva som regnes som «å gjenskape», endrer seg.

Hva bør jeg skrive ned i det andre trinnet?

Hovedpunktene, etter hvert som de kommer, og kommentarer i margen: en påstand du tviler på, en figur der aksene eller feilstolpene ikke støtter hovedresultatet, en referanse du vil lese. Hold notatene sammen med artikkelen i stedet for i en egen fil, slik at de er der i det tredje trinnet og når du skriver.

Hva om jeg fortsatt ikke forstår artikkelen etter det andre trinnet?

Keshav gir tre valg: legg den til side og håp at du ikke trenger den; kom tilbake til den etter å ha lest bakgrunnsmaterialet den hviler på; eller hold ut inn i det tredje trinnet. Hvilket som er riktig, avhenger av hvor nær artikkelen ligger ditt eget arbeid.

Hvor er originalen?

S. Keshav, "How to Read a Paper," ACM SIGCOMM Computer Communication Review, vol. 37, no. 3, July 2007, pp. 83–84, doi:10.1145/1273445.1273458. Et gratis eksemplar ligger på web.stanford.edu som kursmateriell. Det er to sider, og verdt de ti minuttene.

En app laget for dine første artikler

Hvis du leser dine første artikler – til en oppgave, et seminar eller et laboratorium du nettopp har begynt i – finnes det nå en app laget for akkurat dette: Rectoly: How to Read Papers. Den leder deg gjennom en artikkel i tre trinn, stiller fem spørsmål du finner svarene på ved å markere, og lar deg oppsummere artikkelen med egne ord, på pdf-ene du allerede har. Den kommer til App Store for iPad og iPhone; legg igjen e-postadressen din på siden dens, så sier vi fra når den er ute.